Ved rekonstruksjon av klær fra middelalderen er det vanlig å støtte seg på samtidige billedfremstillinger. I Norge finner vi først og fremst slike fremstillinger i religiøs kunst. Det finnes liten støtte for at denne kunsten har fungert som forbilde for virkelige klær, hevder Vedeler. Tvert i mot viser sammenlikninger av skulpturer, alterfrontaler og virkelige klær at det er få likhetstrekk mellom formspråket i klær og i klesavbildningene. Marianne Vedeler har foretatt en systematisk undersøkelse av bevart draktmateriale i Norge fra perioden 1050-1400. Vedeler deler draktmaterialet inn i ulike kategorier basert på plaggenes visuelle uttrykk, og viser utviklingstrekk gjennom perioden. Rekonstruksjoner av middelalderklær er ofte basert på bilder av klær fra andre deler av Europa. Publikum kan nå få et større innblikk i middelalderens klesskikk i Norge basert på funn av reelle klær. Alle som er interessert i middelalderklær vil finne nye og hittil ukjente draktformer både fra tidlig middelalder og fra tiden rundt svartedauden. Her presenteres blant annet gravfunn fra 1300-tallet som er unike i Nord-europeisk sammenheng.