Erich Kempka tjenestegjorde som Hitlers privatsjåfør fra 1934 til Føreren tok sitt eget liv 30. april 1945. Hans åpenhjertige memoarer bidrar med en unik fortelling, som kulminerer i de dystre dagene i bunkeren under Berlins sønderknuste gater. Kempka begynner med å beskrive sine plikter som medlem av Hitlers stab i de tidlige årene, da han fulgte Hitler over hele Tyskland under Førerens valgkamp i 1932. Hovedtyngden i disse memoarene dekker imidlertid tiden i førerbunkeren i Berlin, i løpet av de siste par månedene av krigen, inklusive tiden han tilbrakte med Hitler, på den siste reisen til fronten i mars 1945, og de kaotiske ukene som fulgte.