Den norske historikeren Ernst Sars (1835-1917) er kjent for å ha begrunnet norsk selvstendighet ved å vise til nasjonens historiske kontinuitet. Her ses imidlertid skriftene hans som uttrykk for allmennmenneskelige måter å forholde seg til verden på. Det er ikke bare en nasjon, men også en livsholdning som blir til og utfolder seg gjennom det vitenskapelige forfatterskapet. Vi møter tema som innadvendthet, aggressivitet, idealisering, tillit og forankring. Forfatterskapet gjennomgår også en fase av storhet og erobring før det ender i en forsoningens og sympatiens ånd. Under nasjonens kontinuitet avtegner det seg dermed en sammenhengende livshistorie. Sars var inspirert av europeiske historikere og filosofer. Boken tar også for seg utviklingen av historisk tenkning i Frankrike og Tyskland på 1800-tallet. Dette får følger for det overleverte bildet av Sars. Spesielt vises hans tilknytning til en halvt glemt fransk historikerskole som hadde sitt utspring i romantikken. Slik blir det romantiske elementet tydeligere ved siden av den tradisjonelle forståelsen av Sars som positivist.