En kort introduksjon til steinalderen i Norge tar for seg utviklingen av samfunnene fra de første fangstfolkene kom til landet mot istidens slutt og fram til jordbrukere hadde fått fotfeste over 7000 år senere. Nye arkeologiske undersøkelser viser at der pionerbefolkningen var mobil over store avstander, så var senere deler av eldre steinalder preget av markante regionale forskjeller så vel som teknologiske, demografiske, og økonomiske endringer. Bildet blir enda mer sammensatt i yngre steinalder, der teknologisk innovative fangstgrupper raffinerte utnyttelsen av marine og landbaserte ressurser, og produksjon av bergkunst fikk stor betydning i det rituelle og sosiale livet. I Sør-Norge var det spredte forsøk på å drive jordbruk tidlig i denne perioden, uten at det fikk gjennomslag. Først mot slutten av yngre steinalder ble dyrkning og husdyrhold viktige faktorer i økonomien, samtidig som befolkningen knyttet seg sterkere mot Sør-Skandinavia. Boka gir en oppdatert oversikt over de siste årens debatter i faget der bruken av stadig mer avanserte naturvitenskapelige metoder – som aDNA-forskningen – bidrar sterkt til diskusjoner om temaer som økonomi, demografisk utvikling og innvandringer. Samtidig viser den at nyere avanserte teknologiske studier med utspring i arkeologien selv gir detaljert innsikt i steinaldermenneskenes dagligliv og mobilitetsmønstre.]]>