De rike granskogene på Helgeland var grunnlaget for etablering av sagbrukene etter 1860. Der ble dampkraft utnyttet som kraftkilde; de tre første, store var Engelskbruket i Mosjøen, Hemnesbruket og Risøbruket i Bindal. Etter 1900 vokste det opp mange trevarefabrikker som tidlig tok i bruk elektrisk drevne maskiner. Gjennom 1900-tallet utviklet og endret treindustribedriftene seg gjennom endring i lokal og regional etterspørsel frem til krigen, og etterhvert også på landsplan. Med Norges inngang i EFTA ble selvbergingspolitikk byttet ut med frihandel og internasjonal konkurranse. Tilgang til elektrisitet var avgjørende for omfattende nyetablering, og etter krigen sto rasjonalisering, modernisering og endelig robotisering for omfattende teknologisk utvikling i bedriftene. Nasjonale tilskuddsordninger hadde også stor betydning for utvikling av bransje, særlig Nord-Norge-midler og Distriktenes utbyggingsfond i de første tiårene etter 1945. Etter 1970-tallet har flere større økonomiske kriser og lavkonjunktur-perioder satt store krav til bedriftene. Dagens treindustri er høyteknologisk og markedstilpasset, lokal og internasjonal, og drives under strenge kvalitetskrav. Boken forteller om hvordan bedrifter i Bindal, Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Hemnes, Rana og Lurøy har møtt utallige utfordringer gjennom 160 år.