Gerhard Schøning (1722-80) var den første norske historiker i moderne forstand. Han var først elev og senere rektor ved Katedralskolen i Trondheim, senere professor i Sorø og riksarkivar i København. Schønings mest varige innsats ble utført i Trøndelag. Han var medstifter av Vitenskapsselskapet i 1760, og utførte 1773-75 antikvariske reiser i Trøndelag. Beretningen om disse reisene er en hovedkilde til landsdelens eldre historie. Beskrivelsen av Domkirken fra 1762 er en svært spesiell bok, også i nordeuropeisk sammenheng. Dette er første gang en middelaldersk katedral blir forsøkt beskrevet. Schøning beskriver først bygningen del for del, og deretter kildene til Domkirkens historie, også innskrifter, gravsteiner og hva eldre forfattere forteller. Schønings bok er i dag selv blitt det viktigste kildeskriftet til hvordan Domkirken så ut før den store restaureringen begynte i 1869. Boken er en nøyaktig tekstutgave, med samme sideinndeling som originalen. Teksten er transkribert til latinske bokstaver av forsker Øystein Ekroll ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, som også har skrevet innledningen til boken.