Forfatteren har gjort 18 individuelle intervju med kvinner og menn som var barn eller unge i 2. verdenskrig. Samtlige informanter er født mellom i 1935 eller tidligere. Intervjuene ble foretatt i slutten på 2021, og ut året 2022. Historiene har mange likhetstrekk. Forfatteren har foretatt en analyse i siste del av boka der det foretas noen sammenligninger med historiene til de intervjuede og det som er beskrevet av nasjonale historikere. Her kommer det fram både  likt og ulikt, selv om historiene er nokså sammenfallende når det gjelder mat, klær, rasjonering, mobbing og skolesituasjonen. Men hadde du hatt en far som var krigsseiler, var savnet og sorgen stor, både i fortid og nåtid. Hadde du hatt en far som deltok i motstandsbevegelsen, ble ofte historien taushetsbelagt. Verken foreldre eller besteforeldre fortalte uoppfordret fra krigen, som om det fortsatt var en tid som en helst ville glemme. Oftest fortalte informantene at det ble et ikke-tema i etterkrigstidens Norge, som om krigen i seg selv var et tabu.