Symposion eller Drikkegildet i Athen skildrer en fest hos den rike athener Agathon og består av taler til kjærlig-hets-guden Eros. Skrevet i 380-årene f.Kr. regnes det som Platons mest helstøpte kunstverk og som en av tidenes ypperste prosatekster. Ikke bare er dette kilden til begrepet platonsk kjærlighet, men det staker også ut sentrale perspektiver som fortsetter å prege vår forståelse av forholdet mellom erotisk lengsel og kjærlighet til visdom - det filosofi i all sin grunn betyr. Via talene som er tilegnet kjærlighets- og erotikkguden Eros, levert av sentrale skikkelser i Platons Athen, diskuteres begjærets rolle i tilværelsen - fra kjærligheten som beveger alt i kosmos og skillet mellom himmelsk og vulgær kjærlighet, til kjærligheten som en higen etter helhet i den andre og kjærligheten som et medium for å kunne verdsette skjønnhetens form, slik Sokrates beskriver det. Konstruksjonen er stram og språket meislet som i et Ibsen-drama, og det er nakent uten noe sted å vise benpiper, meningsfylt uten noe sted å virke tyngende. I den løftede bakrusstemning etter gårsdagens seiersfest brytes det i små giftige stikk-piller, varmt oppbrusende venn-skapsfølelser og storartet improviserte taler av menn hvis intellekt man neppe finner maken til blant skjønnånder av idag.