For første gang kan norske lesere gjøre seg kjent med hele Aristoteles' klassiske teori om sjelslivet. Om sjelen (et verk som består av tre bøker) var allerede i antikken en klassiker, som langt på vei supplerer hans øvrige hovedverk innen naturfilosofi. Aristoteles' oppfatning av menneskets sjelsliv var vesentlig forskjellig fra den psykologi som hans læremester Platon hadde forfektet. I motsetning til Platons lære om sjelens udødelighet utvikler Aristoteles i verket Om sjelen en psykologisk teori som langt på vei foregriper moderne persepsjonspsykologi. Riktignok mente også Aristoteles, i likhet med Platon, at menneskets sjelsliv hadde sin egenart i tenkningen. Men, i motsetning til Platon, hevder han at menneskets tankeliv på en helt vesentlig måte er forbundet med sansningen og menneskets øvrige livsfunksjoner. Denne teori ble skjellsettende, ikke bare for den medisinske skole i antikk og middelalder, men for hele den antropologi som vår vestlige vitenskapskultur er bestemt av. Samtidig finner vi hos Aristoteles en definisjon av sjelsfenomenet som foregriper moderne økologisk tenkning, idet begrepet 'sjel' defineres betydningslikt med alt som er levende. Således korresponderer alt liv med hverandre på forskjellige sjelelige utviklingstrinn, plante.livet, dyrelivet og menneskelivet.