Det som karakteriserer menneskelig kunnskap er at den er sosial: Mesteparten av kunnskapen vår får vi fra andre mennesker. Dette gjør det mulig for oss å samle kunnskap og formidle den på en måte som ingen andre dyr kan. Men det gjør oss også sårbare for oppdiktede nyheter, løgner, desinformasjon og propaganda. Hvordan kan vi ruste oss mot det usanne og det ubegrunnede? Hvilken rolle spiller mediene og hva kan skolen gjøre? Disse spørsmålene har ikke bare betydning for det enkelte individ, men er også helt avgjørende for et velfungerende demokrati. For å besvare dem, behøver vi redskaper fra samtidens filosofi, påstår Åsa Wikforss. Hun drøfter hva kunnskap er, hvilke psykologiske mekanismer som ligger bak resistensen mot fakta, og hvordan vi kan motvirke en slik resistens.]]>