Produktdetaljer
«En treffende og sårt tiltrengt tidsåndsdiagnose. [...] Denne boken er ikke skrevet for å få demonstranter til å stoppe opp og reflektere over sin egen virale panikk. Den er til dem som har feilet i å gjøre politikken til et troverdig og tilgjengelig sted å gå for å endre samfunnet.»
- Jette F. Christensen, Altinget
«Jäger selv er inne på at ting neppe vil endres «... bare fordi en ung belgisk idéhistoriker oppfordrer flest mulig til å bli aktive i lokallaget til et politisk parti eller melde seg inn i en fagforening.» Men man vet jo ikke før man har prøvd: Selv hyperpolitikken kan neppe var evig. Og boken om hyperpolitikken er interessant lesning, uansett hva slags samfunn man drømmer om.»
- Simen Ekern, Dagens Næringsliv
«I Hyperpolitikk setter Anton Jäger samtidsdiagnosen på underholdende og troverdig vis. [...] Jäger gjør mye på de 125 sidene. Effektiviteten er en av bokas triumfer, men også en av dens fallgruver. [...] Lesere som kommer seg opp av fallgruven og ut på andre siden av boka, vil sitte igjen med en bedre forståelse av vår politiske samtid – og et klarere bilde av hva som må gjøres.»
- Younes Essahli Vik, Universitas
«... fengende og livsbejaende ... [...] Nå foreligger boken endelig også på norsk - dessverre ikke med et livsbejaende rosa omslag, men til gjengjeld i Cappelen Damms fine, tradisjonsrike serie med «upopulære skrifter».»
- Elias Bakken Johansen, Morgenbladet
Anton Jäger (f. 1994) er en belgisk idéhistoriker som har gjort seg bemerket som forsker på politisk teori og populismen i etterkant av finanskrisen. I denne boka setter han ord på vår tid, hyperpolitikkens tidsalder, og viser hvordan alt har blitt politisk: maten vi spiser, klærne vi har på oss og bilen vi kjører – i alt vi gjør tvinges vi til å ta politiske standpunkt. Paradoksalt nok, skriver Jäger, får ikke denne politiseringen noen politiske konsekvenser.
Massepolitikkens periode, frem til 1980-tallet, var preget av sterk institusjonalisering og bred folkelig deltakelse i fagforeninger, politiske partier og ideelle organisasjoner. De siste tiårene har disse store politiske fellesskapene forvitret og blitt avløst av en post- og antipolitisk tilstand hvor de sosiale og institusjonelle nettverkene er oppløst. Motstanden mot det bestående har samtidig blomstret, og i dag står individet alene tilbake.
I Hyperpolitikk inviterer en av Europas mest spennende tenkere oss til refleksjon over denne politiske utviklingen, og han oppfordrer oss til å gjenetablere de store fellesskapene.
Hyperpolitikk er oversatt av Eivind Lilleskjæret. Etterordet er skrevet av Cathrine Holst.