I den nye rekken av Cappelens upopulære skrifter kommer FILOSOFI SOM POESI av Richard Rorty som nr. 71. Den amerikanske pragmatisten Richard Rorty (1931–2007) ble ofte ansett som en fiende av sitt eget fag, filosofien, fordi han ville overskride dette fagets tradisjonelle syn på seg selv. Denne boken består av tre forelesninger som gir en fortettet fremstilling av sentrale aspekter ved Rortys forfatterskap, og særlig hans ambisjon om å forkaste filosofiens tradisjonelle selvforståelse. Filosofene har ofte fremstilt seg selv som kunnskapens yppersteprester, mener Rorty, som en slags portvoktere til de grunnleggende sannhetene som all annen kunnskap angivelig hviler på. Etter Rortys syn er dette feilslått fordi sannhet simpelthen er «det våre likemenn lar oss komme unna med». Vi bør slutte å forestille oss at omgivelsene er et puslespill som venter på å legges av oss mennesker, mener Rorty i denne boken. Verden har ingen foretrukken beskrivelse av seg selv. Når vi innser dette kan vi sette forestillingsevnen fri, og frembringe nye – og derfor rare – måter å se ting på. Som Rorty skriver: «Ingen forestillingsevne, intet språk. Ingen språklig endring, ingen moralsk eller intellektuell utvikling.»]]>