I en av verdenslitteraturens mest berømte dialoger behandles mange av livets eksistensielle spørsmål; - hvem er jeg, hvordan handle i verden og hvordan bli fri? Bhagavad Gita er del av vedanta, - den grenen av de vediske skriftene som omhandler riktig livsførsel og frigjøring. Det er en metodisk kunnskap av forståelse, refleksjon og selvrealisering. En komplett kunnskap som bringer den åndelige søken til opphør. Frigjøring er den åndelige søkens ultimate mål. Det er ikke ego-personen som blir frigjort, men bevisstheten blir fri fra den personen jeg feilaktig tror jeg er. Det er ingenting jeg kan gjøre for å bli fri, fordi jeg, som bevissthet, er allerede fri. Problemet er at jeg ikke forstår dette. Alt jeg trenger er å bli kvitt min uvitenhet om hvem jeg er. Uvitenhet fjernes ikke gjennom handling, men gjennom kunnskap. Bhagavad Gita formidler et ikke-dualstisk perspektiv. For de fleste fanget i en dualistisk selvoppfattelse er dette til begrenset og ingen nytte . Dette tar Bhagavad Gita hensyn til og formidler to hovedveier til frigjøring, - en ikke-dualistisk vei av kunnskap, og en dualistisk vei av handling. I tillegg til hjertets vei av kjærlighet og hengivelse, og viljens vei av kroppskontroll og meditasjon. Det gjør Bhagavad Gita unik, praktisk og universell for alle åndelige søkere på deres vei mot frihet. Den originale teksten står for seg uten kommentarer, men boken inneholder et utfyllende etterord for å veilede leseren i hvordan å forstå og lese Bhagavad Gita.