Det ikke-menneskeliges handlekraft og dens effekter står svært sentralt i All kunst er økologisk, for slike aktører skaper virkelighet, hevder Morton. Særlig kunst – som tittelen mer enn hinter om – er gjenstand for oppmerksomhet i boka, for den merkelige eksistensformen kunstgjenstander har, tar gjerne opp i seg både menneskelige og ikke-menneskelige aktørskap. Noe menneskeskapt har dermed ikke-menneskelig subjektivitet, slik Morton ser det. Det sentrale i denne sammenheng er at kunsten kan hjelpe oss til å forstå vår relasjon til det ikke-menneskelige, gi et innblikk i det han kaller en «objekt-orientert ontologisk bevissthet». Med tanke på miljø- og klimakatastrofen vi står overfor, leder dette Morton til å argumentere for at moraliseringen i miljødebatten framstår som feilslått.