Lina Bo Bardi (1914-1992) er blant 1900-tallets store arkitekter. Hun var også en betydelig tidsskriftredaktør og glitrende forfatter, først av arkitekturkritikk på italiensk, og siden av mangslungne tekster på portugisisk etter at hun i 1946 flyttet til Brasil, der hun forble en kulturell kraft frem til sin død i 1992. Bo Bardi skrev om sin egen arkitekturproduksjon, slik som de moderne monumentene Museu de arte de São Paulo/MASP (1960) og SESC Fábrica da Pompeia, et tidlig mesterverk innen adaptiv gjenbruk (1986). Men hennes interesser spente vidt og omfattet renessansens arkitekturtraktater, opplysningstidens filosofi, folkekunst, populærkultur og dagligliv. Bo Bardis kontrære, aktualiserende og polemiske arkitekturhistoriske og teoretiske refleksjoner resulterte i en original og kompromissløs kulturkritikk, som bare antar større aktualitet med tiden. Etterord ved Thomas McQuillan.