Seksti år av dette livet somlet jeg bort med å tro at jeg aldri ville greie lappen. Etter flere måneder med kjøretimer tror jeg det fremdeles ikke helt, men motivert? Jeg som har lengtet meg syk hele livet etter å prøve veier andre har hatt null interesse for. Antakelig har sjåførlæreren aldri hatt en mer desperat motivert elev. 60 år gammel fikk forfatteren Britt Karin Larsen førerkort for første gang. Det kostet henne et år med kjøretimer . penger nok til et par jorda-rundt-reiser, anslår hun selv . men egentlig går det ikke an å måle denne friheten i penger for en som elsker å reise! Det gjør forfatteren, som skildrer sin erobring av bilen og landeveien med debutantens smittende entusiasme, men også med et skråblikk på holdninger hos mer garvede sjåfører, til ettertanke for noen hver . kjørelærere ikke unntatt! For det er ikke til å komme forbi at middelaldrende og eldre kvinner som vil lære å kjøre bil eller øve opp igjen ubrukte kjøreferdigheter, ofte ligger tynt an i omdømme blant mannfolk flest, disse som legger premissene for dagens trafikkbilde. Myten om at eldre kvinner er dårlige sjåfører, lever og blomstrer. Er det noen som trenger en oppmuntringsbok, er det dem, og ikke å forglemme de mange bygdekvinnene som er isolert fordi de ikke kjører bil. Fatt mot og ta rattet i egne hender! sier den anerkjente skjønnlitterære forfatteren, som med denne boken . og lappen! . har lagt nye alen til sitt verk og mange mil til sin reisevirksomhet. Britt Karin Larsen intervjuer en rekke skrivende mennesker om deres forhold til bil og kjøring, med mange uventede poenger, og får ellers frem at førerkort og selvtillit nok til å bruke det, kan være et viktig frigjøringsprosjekt for mange.