Denne boka utgjør fjerde bindet av Karmøys historie, og handler om 1800-tallet. Forfatteren forteller om hvordan sildekulturen fra 1808 til 1870 prega samfunnet og førte til stor innflytting og kraftig folkevekst, fra 4000 til 13 000 mennesker i perioden. Havets sølv skapte velstand og gode kår, men gjorde også at samfunnet var sårbart når silda år om anna svikta og til slutt forsvant. Boka viser hvordan Karmøy-samfunnet klarte å omstille seg da silda blei borte fra 1870 av. En grunn til den vellykkede omstillinga var funnet av kopper på Visnes. Fra 1865 kom det i gang gruvedrift her, og gjennom en trettiårsperiode bygde de franske og belgiske eierne Visnes-verket opp til en av de største og mest utvikla bedriftene i landet. Boka forteller om gullfunn og gravhaugplyndring, og om presten som redda Avaldsnes kirke. Men også den sterke utviklinga og moderniseringa av Karmøy samfunnet, med utbygging av skole-, helse- og sosialvesen, er gitt stor plass. Forfatteren forteller om hvordan samfunnsendringer fikk betydning for enkeltmennesker i Karmøy. Vi møter karmøybuen heime på øya, men blir også med sjøgutten på reise verda rundt. Og forfatteren viser hvordan Karmøy kulturen gjennom 1800-tallet blir knytta til at øya blei kalt De helliges Ø. NILS OLAV ØSTREM er født i Skjold i 1961, og bor i Klepp. Han tok hovedfag i historie ved Universitetet i Bergen i 1989, og doktorgrad ved Universitetet i Tromsø i 2002. Østrem er førsteamanuensis i samfunnsfag ved Universitetet i Stavanger. Han er forfatter av bøkene Norsk utvandringshistorie, historia om Stord 1720-1900 og gards- og slektshistoria for Skjold og Skåre. Hovedfagsoppgava handler om husmannsordninga i Skjold og Vats, doktoravhandlinga tar for seg utvandringa derfra. Forfatteren har vært medredaktør for Heimen, er medlem av skriftstyret for sogeskriftet Vindetreet i Vindafjord, har redigert bøker og forfatta flere lokal- og migrasjonshistoriske artikler.