Noen ganger kan vi bli stående nesten ærbødig stille et sted og føle oss som en del av selve naturen og samtidig oppleve å se hva andre har sett før oss: de samme trærne, fjellene og åsene. vi blir et forlenget øye for alle de som har stått nettopp der, nettopp i dette lyset, på denne årstiden og tatt inn akkurat dette synsinntrykket. vi kan gripe en liten bit av evigheten. byer er unge i evighetens perspektiv, men også de har blitt betraktet, og i motsetning til naturen, som av seg selv forandres svært langsomt, har byer ofte endret seg til det ugjenkjennelige på ganske kort tid. i bokserien "forandring" virkeliggjør fotografen både det foranderlige og det uforanderlige. ved å sette sitt blikk og sin gamle leica optikk side om side med andres valg av utsnitt og perspektiv for mange tiår siden, synliggjør peter lukas forandringen. vi får del i å se det andre har sett før oss, fra det samme stedet, i det samme lyset, med omtrent den samme teknologien. i et glimt er vi der, og vi er her, samtidig. det virker inkluderende, det tar oss inn som en del av tiden. det er opplevelse, historie, kulturhistorie og utsøkt estetikk.