"Kanskje er det når fortvilelsen smerter mest at kulturforskjeller oppstår - eller menneskers innerste sinnelag avsløres. Foreldregenerasjonen til Jaz og Lisa toner i hvert fall flagg. Og klart influerer deres syn på hva de egentlig føler for barnebarnet Raj (...) Sterk kost er det Kunzru serverer - og det er nærmest umulig ikke å engasjere seg i denne problematikken som kommer til overflaten i mangt et hjem - og som derfor absolutt ikke bare hører hjemme i fiksjonen."
- Jon Terje Grønli, Gjengangeren
"(...) denne ikke-lineære, godt oversatte mosaikkromanen, med en ørkenrelatert tittel hentet fra Balzac og stadige synsvinkelskifter, er glupt tenkt, energisk og elegant utført."
- Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
Jaz og Lisa Matharu blir kastet ut i offentlighetens brutale søkelys etter at deres sønn, Rai, forsvinner under en familieferie i den carlifornske ørkenen. Majoave viser seg å være et sted med mektige krefter, og før Rai returnerer på uforklarlig vis, og uskadd - men ikke uendret - vil skjebnen til denne unge familien flette seg sammen med mange andres, gjennom historiene til dem som har reist gjennom ørkenen før dem. Vi møter de sårede pilegrimene som kom for å be til Yahweh, Allah, Vishnu, Coyote og Lysets brødre, kyniske veteraner fra annen verdenskrig, avstumpede soldater rett fra Irak, hemningsløse hippier, utbrente bankfunksjonærer og steine groupier.
Som drevet av en prærieulvs energi og lumskhet, er dette mytefulle, stadig skiftende kunststykket, Guder uten menn, fullt av store tanker og idéer, men sentrert rundt karakterer fulle av kjøtt og blod som kobles sammen i en merkelig avsidesliggende by i skyggen av en fjellformasjon kalt Pinnaclene. Fengslende og intellektuelt gripende, er dette, mest av alt, en ektefølt utforskning av søkenen etter forbindelser og mening i et kaotisk univers.