UMAS ØYNE er en fortelling om India, og om mennesker som behøver hverandre. Uma er tolv år, kanskje. Umas mamma synger for passasjerene på toget. Fordi mamma er blind, må Uma være øynene hennes.

En dag på toget så Uma noe helt nytt. En jente med skinnende lyst hår og hud som den lyserøde gudinneblomsten. Det var Sara som reiste alene. Hun ville gjerne bli kjent med Uma, og ga henne adressen sin på en lapp.

Det som hendte var helt ugripelig. For Uma er fattig og kan ikke lese engang. Bokstavene er en uting for sånne som oss, sier mormor. Stemmen til mormor lever inni Uma hele tiden, selv om mormor er død. Og det hun sier står som et fjell.

En dag kommer det et brev til landsbyen. Et brev! Til Uma! Det er skolelæreren leser det for henne. Pappa og jeg venter på dere, skriver Sara.

Så reiser Uma og mamma til Calcutta, den veldige byen som aldri tar slutt. Til pappaSebastian som fotograferer og vet alt om øyne. Og til Sara som kan alle bokstavene, men ikke har noen mamma hos seg.

De to jentene vet forskjellige ting og savner forskjellige ting og har en masse å lære av hverandre.

UMAS ØYNE er en uavhengig fortsettelse av SARAS REISE (2001). Det er en bok barn og voksne kan lese for seg selv og hverandre.