Buru-kvartetten er et storverk om kolonimakt og motstand. Vi ser hvordan nasjonen Indonesia kunne vokse fram rundt forrige århundreskifte i kamp mot hollandsk overherredømme. Den bevegende og kraftfulle fortellingen i de tre første bindene . Menneskenes jord, Et barn av alle nasjoner og Fotspor . har vært båret oppe av fortellerstemmen til Minke, en ung og idealistisk innfødt intellektuell som etter hvert utviklet seg til en ledende opprører. I siste bind . Glasshus . er fortellerperspektivet drastisk annerledes: Det tilhører politikommissær Pangemanann, som i årevis har overvåket Minke! Han er også en innfødt intellektuell, utdannet ved Sorbonne, men har valgt å gå direkte i kolonimaktens skitne tjeneste. Pangemanann blir myndighetenes ekspert på den politiske utviklingen, samtidig som han utnytter all personlig kunnskap om sin motstander. Han beundrer Minkes mål og hans mot, men det holder ham ikke fra å forfølge og trakassere ham med åpen og skjult vold. Men gradvis blir Pangemananns klar over at han selv blir spist opp av sin egen kynisme, og at hans stilling i det hvite systemet langt fra er trygg.