Hva handler egentlig «kjønnsmakt» om i dagens postindustrielle arbeidsliv? Hvordan utspiller maktforhold seg innen ulike yrkeskontekster, og hva slags institusjoner, symboler og mer generelle samfunnsstrukturer er de forbundet med? Dette er noen av de spørsmålene som forfatterne av denne boken reiser. Tidsorganisering, kompetanse, ledelse, klasse, lønn, emosjonelt arbeid og nye former for kunnskapsvirksomhet danner utgangspunkt for en diskusjon av forholdet mellom kjønn, makt og arbeid. Et av bokens sentrale premisser er at arbeidslivets kjønnsmakt ikke uten videre kan gripes gjennom politikkens maktforståelse. Mens det politiske feltet i Norge på mange måter har gjennomgått en «kjønnsrevolusjon», har ikke en tilsvarende endring skjedd i arbeidslivet. Norge har fremdeles et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder, og vi har færre kvinner i ledende stillinger enn mange andre industrialiserte land. Dette paradokset representerer derfor en viktig utfordring til en generell maktanalyse.