Giuseppe Mazzotta (f. 1942), professor i italiensk ved Yale University, er berømt for sine nylesninger av klassikere som Dante, Petrarca, Boccaccio og Vico. Litteraturen er fundamental for all viten, hevder han. Snarere enn bare å bruke språket reflekterer litteraturen over det og avslører på den måten de retoriske mekanismene vi når kunnskap med. Slik kaster Mazzotta nytt lys på det problematiske forholdet mellom litteratur og filosofi, som gjennom århundrene har engasjert forfattere fra Platon og Vico, til Nietzsche, Benjamin og Rorty. COSMOPOIESIS betyr verdensskapelse. Her undersøker Mazzotta hvordan tenkere i renessansen brøt med middelalderens verdensbilde, samtidig som nye verdensbilder ble skapt gjennom utopier, magi, vitenskap, kunst og teater. Gjennom lesninger av en rekke sentrale tekster viser han hvordan renessanselitteraturen fanget opp og drøftet tidens politiske, vitenskapelige og etiske spørsmål. Tilnærmingen hans demonstrerer hvordan litteraturen knytter delperspektiver sammen til en helhet, samtidig som den opponerer mot og overskrider etablerte verdier og myter. Hos Mazzotta representerer litteraturen med andre ord selve nøkkelen til å forstå historien, oss selv og vår egen verden. Nr. 61 i Cappelens upopulære skrifter.