Da Linnea kommer til seg selv igjen, befinner hun seg på et sykehus i Havanna. Det eneste som står i hodet på henne, er å finne Amanda. Amanda er redd og skuffet over moren, selv om hun innerst inne vet at det ikke er hennes skyld at hun er alene. – Ikke … ikke la meg bli igjen her, hikstet hun fortvilet. – Jeg er redd … – Det kommer sikkert noen kjørende som kan ta deg med videre, sa Spencer i et forsøk på å lyde trøstende. – Det kommer ingen. Det finnes ikke et eneste hus her! ropte Amanda fortvilet. – Ikke reis fra meg! Vær så snill!]]>